Hvordan være sammen

Stjernø-debatt på Studentersamfunnet.

Tekst: Brita Marie Servan

Peter Arbo, førsteamanuensis ved UiTø, var den ene Stjernø-representanten i debatten. Han innleder med en årsaksforklaring til opprettelsen av utvalget og dets forslag.

– Bakgrunnen for utvalget var at det stilles økende forventninger til høyere utdannelse og forskning, og oppdraget vi fikk var å vurdere utviklingen til utdanning i Norge. Vi skulle komme med synspunkt og anbefalinger. Dette var ikke et bestillingsverk, som mange har valgt å kalle det.

– Noen internasjonale utviklingstrekk de siste årene har vært mer kamp om talenter og en større satsning på utdannelse og forskning. Forskningsmidler kommer dessuten oftere fra internasjonale fond og de brukes mer konsentrert.

Sammenslåing

– I Norge har et konkurransebasert utdanningssystem ført til noen positive utviklinger, som en generell oppgradering og mer midler både fra næringsliv og det regionale. Det har dessuten ført til flere universitet. Systemet har ført med seg negative utviklingstrekk, for eksempel fragmenterte forskningsmiljø, noe som også går på bekostning av lavere grad. Slik dette fungerer i dag gir det ingen fornuftig nasjonal utvikling. Det har blitt mer fokus på titler enn på fag.

– Forslagene til Stjernø-utvalget er blant annet: å redusere antall utdanningsenheter fra 37 til 8-10; styrke ledelsene; oppfordre til mer samarbeid; bruke næringslivet som utdanningsplass; fokusere på få, gode grader. Vi foreslår også å ikke lenger belønne resultater, men heller belønne profilbygging og regional deltakelse.

Arbo mener debatten før og etter utvalgets forslag ble lagt frem, vitner om liten vilje til nytenkning eller å ta de nasjonale hensyn innover seg. Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, forsvarte blant annet hvorfor alle universitetsrektorene gikk mot forslaget om sammenslåinger:

– Samarbeid kan i mange tilfeller være en bedre løsning, og sammenslåinger bør være basert på frivillig initiativ. Det er store forskjeller mellom universiteter og høyskoler, som for eksempel overvekten av forskningspublikasjoner og doktorgrader ved universitetene. Sammenslåinger vil bli problematiske. Interne motsetninger vil svekke ledelse, styring, og handlekraft utad. Profilene vil bli mer diffuse og det vil bli vanskeligere med videreutviklinger.

Samarbeid

– Sammenslåinger har nylig blitt gjort i andre land, men høyskolene holdes som regel utenfor. I Danmark er det for eksempel universiteter og forskningsinstitusjoner som har blitt slått sammen, fortsetter Grønmo.

– Jeg vet ikke om noen land som bare har én type utdanningsinstitusjon. Vurderingene og forslagene er paradoksale: Dere kritiserer resultatet av Universitetet i Stavanger, men foreslår å opprette 10 slike hybrid-universitet.

– Universitets- og høyskolenettet på Vestlandet ble etablert 1. januar i år, noe som er et godt eksempel på at samarbeid kan gjøres på frivillig initiativ.

Arbo svarer på Grønmos kritikk ved å vise til hvordan samarbeidsplanlegging, som blant annet har foregått i Tromsø, aldri blir noe av.

– Det ender bare opp med å bli festtaler. Samarbeid er et godværsfenomen. Det vil komme behov for endringer som går ut over interessene til den ene eller andre part, og da er ikke samarbeid så lett lenger.

Grønmo mener på sin side at samarbeid ikke nødvendigvis blir løst av å slå institusjoner sammen, og at utvalget heller burde foreslå bedre støtteordninger for samarbeid.

– Problemet med forslaget er at premissene og konklusjonene ikke henger godt sammen. Vi må ikke gjøre situasjonen enda verre med drastiske endringer.

I praksis

Ben Holand, leder for Bergen NSU, spør Arbo hva en sammenslåing egentlig vil si i praksis.

– Har dere diskutert hvordan dette skal gjøres?

– Vi har ikke diskutert detaljert hvordan dette skal gjøres. Formålet med sammenslåinger er å rydde feltet for mange små institusjoner og lage noen få store. Dette vil gjøre det enklere for myndighetene å holde en god dialog med utdanningsstedene. Det vil dessuten skape en bedre arbeidsfordeling og større fagmiljøer, noe som blant annet vil gi større fleksibilitet, svarer Arbo.

– Dersom dere ikke har sett på detaljene ved en sammenslåing, vil et slikt forslag være en grov forenkling av de problemene som kan oppstå. Det er ikke gjort over natten å forandre rutiner ved store utdanningsinstitusjoner, mener Holand.

Bra for noe

Ernst Nordtveit, dekan ved UiB og debattens andre Stjernø-representant, vektlegger hva en sammenslåing kan bety for de mindre utdanningsstedene.

– Kritikken mot Stjernø-utvalget har blant annet vært faren for sentralisering. Alternativet til høyskolene i distriktene er rekrutteringsproblemer, både av studenter og fagpersonell. Sammenslåing er en løsning på dette. Distriktsungdom har også rett på god, høyere utdannelse.

Eli Bergsvik, rektor ved HiB, støtter også en sammenslåing:

– For 13 år siden ble seks ulike høyskoler satt sammen til Høyskolen i Bergen. Dette er ikke så lenge siden med tanke på hvor enhetlige og samkjørte vi er i dag.

– Mange Stjernø-utvalgets forslag vil tjene høyskolene, det vil blant annet styrke forskningsmiljøene.