Blokkerte mot ny lov

Av Brita Marie Servan

– Universitetet bør ikke være en måte å tjene penger på, mener student Fanny Scherrer.

– Vi måtte betale for å studere før også, men ikke så mye som vi må til høsten. For meg er det viktig at fag som litteratur og språkfag, ikke forsvinner på grunn av mangel på studenter og penger. Vi trenger mange ulike retninger på universitetet. Den nye loven gjør universitetssystemet likere det amerikanske, mener Scherrer.

Vi sitter på en utendørskafé ved Universitetet i Caen. Fanny Scherrer studerer ulike fag, blant annet norsk og islandsk, og hun har god kontakt med det studentpolitiske miljøet.

President Nicolas Sarkozy innførte i sommer en ny lov som vil gjøre universitetene mer uavhengige. Det ser ikke ut til å være helt klart hva den nye loven, og forandringene i universitetssystemet, egentlig vil føre til. Studentene frykter høyere avgifter og at konkurranseutsatte universitet vil være ødeleggende for mange fag, særlig innen humaniora. Loven ble innført i sommer, men endringene forventes å tre i kraft til studiestart høsten 2008.

– Å innføre en slik lov mens studentene hadde ferie og ikke fulgte med, var et sleipt trekk. Selv om det egentlig er for sent å gjøre noe med loven, ble mange studenter sinte og demonstrasjonene kom derfor i løpet av høsten 2007.

Tusentalls i tog

– Vi hadde en liten demonstrasjon tidlig i høst, men det fikk ingen ringvirkninger. Universitetet her i Caen ble deretter blokkert av studenter. De stengte dørene, sov på forelesningssalene og på kontorene. Noen steder ble det skikkelig skittent – sånn er studenter, vet du, smiler Scherrer.

Blokkaden hindret studentene i å studere og følge forelesninger, og studentene var delte i denne saken. Scherrer forteller at motstanden mot blokkaden økte utover i høstsemesteret.

– Det var da blokkaden sluttet at den store demonstrasjonen begynte. Vi klarte å samle mange av studentene, samt elever fra videregående skoler og ungdomskoler. Vi fikk også med oss mange av lærerne. De var enige i at utdannelse ikke burde være en måte å tjene penger på. Samlet sett var vi over tusen mennesker i protestene.

– Når presidenten hørte om demonstrasjonene, sa han at han ikke brydde seg. Dette var samtidig med transportstreiken, og presidenten uttalte at demonstrasjoner ikke var en måte å få forandringer på.

Very American

I norsk media har nyhetene om Sarkozy handlet om hans nye ekteskap med modell- og popstjernen Carla Bruni.

– Jeg blir flau over måten Presidenten fremstår i internasjonal media. Det skal ikke være slik. En president skal gjøre innbyggerne stolte. Mange er skuffet over ham på grunn av dette, forteller Scherrer.

– Det virker som om Sarkozy ønsker å gjøre Frankrike om til USA. Han fokuserer på måter å tjene penger, og ønsker mer konkurranse mellom skolene. Dette kommer til å skape universiteter for de rike og for de fattige – slik det er i USA.

– Slik systemet har vært til nå, hadde studentene mulighet til å prøve seg frem med ulike studier. Nå har vi ikke lenger råd til å smake på fag.

Demonstrasjonstradisjon

Frankrike har gamle tradisjoner for å protestere gjennom gatedemonstrasjoner. I 2006 demonstrerte studenter og fagorganiserte mot Jacques Chiracs forslag om ny arbeidslov. De omfattende demonstrasjonene i 1968 står fortsatt som en milepæl i fransk politikk.

– Jeg tror mange franske studenter har en slags drøm om å demonstrere på samme måte som deres besteforeldre gjorde. Noen ganger virker det som om vi i Frankrike kan demonstrere for ingenting, og mange som var med i høst visste nok ikke helt hvorfor. Jeg husker at jeg kjeftet på en ung gutt som sparket og ødela noen biler som stod ved veikanten. Mange er unge og vet ikke hvorfor de gjør slike ting.

– De som ledet studentdemonstrasjonene i høst hadde gode begrunnelser for hvorfor vi burde demonstrere, og det var derfor jeg valgte å delta.

– Noen sier de vil starte nye demonstrasjoner. Kanskje jeg blir med, men jeg tror ikke det, siden det snart er eksamenstid. Vi har ikke merket lovendringen enda, men vi vil nok det til høsten. Noen vil kanskje ikke ha råd til å betale for studieplassen sin.