Prøvekanin søkes!

Tekst: Sean Lobo

Torsdag den 7. februar 2008 avholdt Samfunnviternes arbeidslivsutvalg (S.A.U.) sin arbeidslivsdag for studenter ved det samfunnsvitenskapelige fakultet og øvrige ved Universitetet i Bergen. Hensikten med dagen var å bevisstgjøre studenter og arbeidsliv på at motparten eksisterer – og hva de er gode for. Dette ble gjort gjennom debatt, stand og presentasjon. Tilbakemeldingene var gode fra de 200-300 som møtte opp, men det tallet understreker behovet for mer bevisstgjøring av at det finnes et liv etter studiene.

Et av arrangementene som fant sted under Arbeidslivsdagen 2008 var en paneldebatt som skulle drøfte hvordan en akademisk utdanning skulle innrettes, og hvilken hensikt den skulle tjene – forskningen eller markedet. Lettere sagt: forskningsfrakken eller blåskjorta? Deltakerne, som representerte Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Norsk studentunion og Næringslivets hovedorganisasjon, forfektet mange gode syn til fordel for både forskningsfrakken og blåskjorten. En ting var de enige om, i likhet med undertegnede – mer bevisstgjøring måtte til.

Vi har i dag en god utdanning, som inneholder emner og fag nok til å tilfredstille både forskningens og markedets krav. Dette er S.A.U. klar over, og det er nettopp derfor vi gjør det vi gjør; vi inviterer næringslivet til oss for at de skal se hva vi er gode for. En uteksaminert akademisk student sitter igjen med en ryggsekk pakket med kunnskap basert på seriøs og lang forskning, men som fortsatt ansees som en styrke i arbeidslivet. Dette er budskapet vi i S.A.U. ønsker å bli bedre på å kommunisere til både studenter og næringslivet, men det er begrenset hva en studentorganisasjon på 20-25 menn og kvinner kan gjøre. Arbeidslivsdagen fikk frem at selv i et Norge som går så det griner, blir alle i et universitetsmiljø, studenter såvel som ansatte, konsulenter såvel som dekaner – absolutt alle spiller en rolle i arbeidet for å styrke akademikerens omdømme og anseelse i næringslivet.

I paneldebatten påpekte jeg at det bak S.A.U.-skjorten min sto mottoet ”Prøv en samfunnsviter”. Prøv en samfunnsviter. Det er riktignok vi i organisasjonen som en gang i tiden fant på mottoet selv, men det beskriver situasjonen ganske godt, gjør det ikke det? Vi er ikke det åpenbare valget. Vel, mine damer og herrer, nå er det kanskje på tide at vi gjør noe med det. Markedsføring krever en hårfin balanse mellom et godt produkt og synlighet i markedet. Jeg har absolutt tro på produktet og dannelsen utdanningen gir studentene, men når det gjelder synlighet i markedet er signalene klare – vi har en lang vei å gå. Her må alle ta sin del i arbeidet for å gjøre om akademikeren fra prøvekanin til det åpenbare, og kanskje til og med det eksklusive valget.