Bok skjemt av forord

Morsom innpakning av nye forfattere.  

Tekst: Ebbe Dam Meinild

Ferskvare

Tekster fra Aschehougs forfatterskole

Aschehoug, Oslo, 2007

De tre første kullene fra Aschehougs forfatterskole blir presentert på en morsom og selvkommenterende måte i boken Ferskvare. Omslaget er en avbildning av kjøttdeig og innpakningen er følgelig i en forseglet plastbakke. Ideen er gjennomført; vekt, kr/kg og siste forbruksdag er angitt. Så langt så godt.

Utvalget av tekster er variert: enkelte dikt og blandingsformer, litt engelsk og forskjellige varianter av norsk. Enhver vet jo at når man presenterer folk slik, med bare 5 sider til hver omtrent, så blir det ikke noe annet enn et lite innblikk. Ikke noe det går an å felle en hard dom over (hvis man skulle ha lyst til det). Ikke avgjørende bevismateriale. En leser av en slik bok er dette bevisst. Og dette er kanskje et punkt å legge merke til ved boken: hvem man forestiller seg at leseren er.

I denne konteksten har lederen for forfatterskolen skrevet et nedverdigende og malplassert forord. Det er henvendt til anmeldere. Og det bærer preg av et ikke helt ukomplisert forhold til dem. Kanskje også til det å bli anmeldt. Hvorfor skal man i det hele tatt – som leser, ikke anmelder – ha noe innblikk i dette? Det er jo tekstene i seg selv som skal stå frem. Om leseren vurderer dem som interessante eller kjedelige eller relevante eller likegyldige, så er det leseren, leseren, leseren, og ikke en eller annen tilfeldig forestilt anmelder, man bør skrive for. Syns jeg.

Om bakgrunnen for boken er en forfatterskole eller en hytte på fjellet, mener jeg at man ikke bør vektlegge. Vi kan diskutere forfatterskolers påvirkning og betydning i det uendelige, men det synes ørkesløst.

Tekstene er ikke noe å skamme seg over. Flere av dem fremstår helstøpte og givende. Noen fremstår usammenhengende og fjerne. Enkelte unødvendige. Generelt evnes det å beskrive personers følelsesliv på et vis som virker veldig troverdig. Jeg syns også at det er en del gode forsøk på å anvende en utenfor-norsk viten og verden, uten at det blir kunstig. Inn med nabolandene, inn med Europa, inn med resten av verden, la oss høre litt mer om dem som om de var oss. Ikke flere reisetillegg. Ut i verden og bli forelsket.