Dommedagsrock 

Det progressive metalbandet Aviendha er i disse dager aktuell med ep-en As the horizon burns.

Tekst: Johan J. Didriksen

Samviten fikk være med fire svært fornøyde kompiser på sniklytting av den nye ep-en. I forbindelse med den spesielle anledningen er guttene samlet i leiligheten til gitarist Ørjan Støldal Isaksen. Ølet er kjøpt inn, og nå gjenstår det bare å lene seg godt tilbake i treseteren. Første spor ut er Water from stone.  

Water from stone

Låten åpner med en rolig bluesaktig intro. Det er præriestemning en liten stund, men så brytes stemningen brått av tunge gitariff. – ”Man giving up the hexen sky as the horizon burns,” synger vokalist Torkjel Landås med sin særegne, raspende stemme. Det er hardt, suggererende og rått.

 – As the horizon burns er spilt inn i Feitaboogie studio, forteller trommis Øyvind Strand. Med hjelp av produsent Rune Langhelle, som også har jobbet med blant annet Ribozyme, har de, ifølge Strand, gitt ut deres beste materiale så langt. 

Alienasian

”The simple fact that there´s a rope clenched tight around my neck doesn´t  mean that I am leaving, yet.” Neste låt ut er Alienasian. Tempoet skrues opp et par hakk.

Fortsatt er det massivt og drivende. I løpet av syv minutter får vi servert en episk låt med mange temposkifter. Dette er den lengste låten på ep-en, og den som stikker seg ut som den mest typiske Aviendha-låten.

Aviendha spiller tung, progressiv metal som gjerne kan sammenlignes med tidlig Tool. Men på spørsmålet om inspirasjonskilder, trekker de også frem mer rockorienterte band som Queens of the Stone Age og Monster Magnet.

Amid the roar

Tredje låt heter Amid the Roar. Også denne gang er teksten preget av mørke krefter. Riffene er fremdeles seige, men denne gang er det gjort plass til lengre gitarsoloer. Det er mer rock å spore her enn i de to forrige låtene.

- Etter at Ørjan (Støldal Isaksen, journ. anm.) begynte å spille med oss i 2004, ble lydbildet vårt mer rock `n` roll, sier bassist Ørjan Haukaas Salvesen. De tre resterende medlemmene har kjent og spilt med hverandre siden de var rundt 15-16 år gamle, men navnet Aviendha har kun eksistert siden de traff Støldal Isaksen.

Kharybdis

Det er klart for det siste sporet. Landås viser nok en gang stor variasjon i stemmebruken. Denne gang er rått og sårt. Tenk Tom Waits. Sangen fader ut med piano, og man får assiasjoner til avslutningen på Epic fra Faith No More, et annet av bandets favoritter.

Etter ca 20 minutter er seansen over.

– Nå gjenstår det bare å presentere det nye materialet live, avslutter Isaksen.