Stubber fra et langt liv

- Sangtekstene mine er ærlige tekster som handler om det virkelige liv, sier Trond-Viggo Torgersen.

Tekst: Elin Øvrebø og Ingrid Dragland Holthe

Mannen som på TV både har lært oss om kroppen og hvordan vi skal pusse tennene, har et godt renommé for sine sprelske sangtekster. I høst kom Trond-Viggo Torgersen med boka ”Tenke sjæl – en bok om å trives med den man er, og ikke streve med å bli noe andre vil du skal være”. Den består av Trond-Viggos sanger og selvbiografiske småtekster.

- Mange har spurt meg om bakgrunnen for sangtekstene mine, og det er altså dette som har inspirert meg til å skrive disse småtekstene fra livet mitt. Jeg har gjort mye gjennom et langt liv, og det er disse historiene som har påvirket meg til å bli den personen jeg er, forteller Trond-Viggo.

- Sangtekstene mine er en blanding av dikt og fortellinger. Jeg synes stubber er et veldig godt ord for den sjangeren jeg føler meg hjemme i. Stubber er småfortellinger med rot i virkeligheten, men har også rom for litt dramaturgi.

- Stubber er dessuten et fint alternativ til biografien. Jeg for min del føler ikke at jeg har påvirket samfunnet i den grad at jeg vil skrive en biografi, selv om jeg har påvirket litt via TV.

 

Å tenke sjæl har vært en filosofi Trond-Viggo har vært opptatt av gjennom hele sin karriere.

- Jeg tror at alle mennesker bidrar til fellesskapet på hver sin måte ved å tenke sjæl. Man må samle kunnskap og erfaringer og lage det til et eget liv. Det handler om å tenke sjæl, men samtidig ta hensyn til andre mennesker. Denne delikate balansen er helt nødvendig, sier han.

 

Mannen som sa hallo

Trond-Viggo har ikke tenkt ut yrkesveien sin på forhånd og understreker at hans karriere i NRK har blitt til på tilfeldig vis. Han sammenligner dette med å flyte nedover en elv; man har ikke full kontroll, men kan bruke viljen til å bestemme retningen.

- Da jeg som student trengte noen ekstra inntekter søkte jeg på en ekstrajobb i NRK. På denne tiden hadde NRK en åpen prøvefilming for hallo-damer og behov for menn til denne stillingen. Jeg søkte mest fordi at jeg i ettertid kunne fortelle folk på gøy at jeg hadde prøvefilmet som hallo-dame. Jeg fikk stillingen, og startet min karriere som hallo-mann i desember 1974, forteller han.

 

Deretter ballet det på seg for Trond-Viggo. Han begynte å jobbe med å binde sammen programmer, lagde så et adventsprogram, så Flode, Kroppen og Nesten voksen. Han gjorde seg ferdig med medisinstudiene, jobbet som lege i noen år, og fikk deretter jobb som barneombud, i 1989.

- Etter de seks årene som barneombud var det ingen vei tilbake. En medisinsk karriere krever at man følger et løp og spesialiserer seg på en eller annen måte, og etter så mange år med andre erfaringer ble akkurat dette litt snodig for meg, forteller han.

- Jeg fortsatte i NRK og kombinerte rollen som lege med underholdning. TV-karrieren var en tilfeldig karusell. Særlig av møtet med Harald Heide-Steen Jr. og Jon Skolmen ble jeg stimulert til å fortsette videre. Det har aldri vært noe problem å kombinere medisin og humor. Humor er sjelslivets anti-oksidanter. Den motvirker depresjon og ødelegger det destruktive ved å være menneske, sier han.

 

På barns snedige vis

Trond-Viggo har jobbet mye med barn, og det hele startet da han var lærervikar. Etter hvert tok han pedagogikk, og ble klasseforstander for en 7. klasse.

- Jeg har alltid syntes det har vært morsomt å undervise. Barn er fascinerende fordi de er så ferske og interessante. De er nybegynnere og ser ting på en særegen måte i forhold til hva voksne gjør.

- Jeg har stor forståelse for såkalte vanskelige elever som ikke passer inn. Jeg har aldri skjønt meg på konseptet med å sitte i ro og konsentrere seg i 45 minutter. Selv er jeg nok en slags ADHD-light, ler han.

Hvordan lærerne hans på barneskolen taklet dette er godt beskrevet i en stubb i ”Tenke sjæl”. Flere andre stubber beskriver hvordan Trond-Viggo som barn stadig oppdaget verden på ny.

 

I 1989 startet karrieren som barneombud, en rolle som varte i seks år. Trond-Viggo mener at barneombudets viktigste oppgave er å jobbe for barn som ikke har noen andre talspersoner.

- De fleste barn har jo talspersoner i sine egne familier. De fleste foreldre er glad i barna sine og flinke til å ta vare på dem, men så er det noen barn som har foreldre som ikke orker eller er for syke til å være gode foreldre. I verste fall kan foreldre gjøre overgrep mot eller svikte barna sine, mener han.

- Hovedarbeidet mitt bestod i å lage et bedre barneombud, som utfører oppgavene der foreldrene ikke orker. Det er viktig å passe på barna, de skal jo bli til en ressurs for samfunnet i fremtiden. Dermed må vi hjelpe denne stemmen fram.

- Jeg synes det er masse som barneombudet ikke skal bry seg med, for eksempel moter og leker…

Trond-Viggo interesserer seg fremdeles for arbeid innenfor barnevern. Han er for tiden ambassadør i SOS barnebyer i Norge.

- Jeg har også involvert meg i enkelte aksjoner. For eksempel www.reddesmaa.no, som jeg støtter fordi det kan være vanskelig for barnevernet å komme til der barn opplever vold i hjemmet. Barn i slike situasjoner isolerer seg ofte og skjuler problemet fordi de føler skam.

- Vi har jobbet for å opprette et nødnummer for barn som opplever vold, slik at de har muligheten til å nå inn i voksenverdenen når de trenger hjelp.

 

Ufordragelige drittsekker

Selv om han har jobbet mye med barn, er det mennesker i alle aldre som interesserer han mest.

- Jeg synes mennesker generelt er veldig spennende. For min del blir det feil å dele opp mennesker i aldersgrupper, jeg deler dem heller i to forskjellige grupper. På den ene siden har du hyggelige mennesker og på den andre drittsekker.

- Jeg synes det er veldig gøy å være litt barnlig. For meg går det et sentralt skille mellom det å være barnlig og det å være barnslig. Å være barnslig er å ikke orke eller ville bli voksen. Man tar ikke hensyn og ansvar og oppfører seg i det hele tatt egoistisk. Et grådig barn over en godteriskål i selskap med andre barn uten å ville dele, synes jeg er et godt bilde på barnslighet. Jeg blir også irritert over hvor mange barnslige voksne det finnes i dette landet. Særlig i situasjoner der skilsmisse og barn er involvert.

- Det å være barnlig er det å tenke sjæl, å utfolde seg uten å sette for mange begrensninger for seg selv, men samtidig ta ansvar for handligene sine og hensyn til andre.

- For meg er godt å vite at jeg kan forandre min egen måte å tenke på. At jeg ikke har stivnet helt ennå, men fremdeles er formbar. Det er viktig å ha evne til å tenke nytt igjen, å tenke sjæl.