Student bak murene
Klarer man å endre en tanke hos et annet menneske i løpet av en dag har man gjort mer enn en god jobb
Av Charlotte Lilleheil
«Frid Janne» er student og jobber i Bergen fengsel. Hun møter opp til intervju i fengselsbetjentuniform; mørkeblå bukser og lyseblå skjorte med slips. Habitten kan minne om en politiuniform, og tildeler den lyshårete, spedbygde jenta en ny respekt. Hun kan fortelle om en spennende jobb som er annerledes enn det folk muligens forestiller seg. Frid-Janne har jobbet i Bergen Fengsel siden sommeren 2007. For ikke å bryte taushetsplikten hun har avlagt som fengselsbetjent, har hun blitt anonymisert i dette intervjuet.
Ikke enkelt å sitte i fengsel
– En kan jo selv tenke seg hvordan det er å ha andre rundt seg som til enhver tid skal bestemme hva du gjør, og ikke kan ha et privatliv. Enkelte føler det så ille at de opplever at selv deres innerste tanker og følelsesliv blir kontrollert. Jeg tror i hvert fall jeg fort ville blitt paranoid, sier Frid-Janne.
Hun forteller at hun brenner for kriminalomsorg, og mener folk flest misforstår når de påstår at de innsatte har det godt i norske fengsel. Uavhengig av om man sitter i en celle med ussel standard eller i kongens palass vil det oppleves som akkurat den samme straffen, fordi frihetsberøvelsen vil føles like sterkt, forteller hun engasjert. Hun understreker at det likevel er riktig å oppnå best mulige forhold for de innsatte, da det er en stor psykisk belastning å sitte i fengsel. Frid Janne reagerer kraftig på en diskusjon som går i disse dager, der det argumenteres for at man skal øke straffene for voldsdømte. Hun mener det blir helt feil å øke disse strafferammene, med unntak med de som er dømt for voldtekt.
– Voldsdømte har lange nok straffer for før. Å bare sitte i fengselet hjelper ikke for rehabiliteringen, det er viktig at man tar seg av de som allerede er innsatte.
Frid Janne mener helt klart at fengselet trenger flere ressurser, men at fokuset bør ligge på å skaffe flere ansatte ved fengslet. Slik blir det muligheter for å hjelpe dem som allerede er innsatt.
Forskjellige typer fengsler i Norge
Jobben som fengselsbetjent varierer fra fengsel til fengsel. I følge nettsiden www.kriminalomsorg.no er grunnen at hvert fengsel tilrettelegger soningen ut fra sin egen tolkning av loven. Jobber man ved et fengsel som tar utgangspunkt i statisk sikkerhet, vil det i langt større grad være fokus på materielle tiltak som ringmur, gitter, kameraer, alarmanlegg og regelbestemte kontrolltiltak som statisk tilsyn, under lufting, visitasjoner og telling. Fengsler med statisk sikkerhet kan minne om skrekkscenarioene en ser på fjernsyn, der gitter og piggtråd er hverdagskost i fengselsscener fra amerikanske filmer og serier.
I fengsler bygd opp rundt dynamisk sikkerhet (som f.eks. Bergen Fengsel) er fokuset derimot på mellommenneskelige relasjoner. Systematiske former for samhandling mellom innsatte og ansatte øker tryggheten. Eksempler på dette er tilstedeværelse i fellesskap, kontaktbetjentarbeid, fritidsaktiviteter, arbeid og programvirksomhet. Det må imidlertid påpekes at et fengsel som praktiserer dynamisk sikkerhet er ikke det samme som et fengsel med såkalt åpen soning. Bergen fengsel er nærmeste nabo med Bjørgvin fengsel, som er et åpent fengsel med lavere sikkerhetsnivå.
– Det er viktig å få frem at loven er lik for alle. Så, selv om man er på en tillitsavdeling vil det ikke si at man kommer unna med flere ting, presiserer Frid Janne. Et hvert fengsel vil nok ha en god blanding av både statisk og dynamisk sikkerhet, forteller Frid-Janne. Det som er forskjellen på de forskjellige fengslene er graden og hva det legges vekt på.
Hun har jobbet ved en rekke av avdelingene i Bergen, og kan si at selv om Bergen Fengsel fokuserer på dynamisk sikkerhet, er variasjonene i arbeidsoppgaver store fra avdeling til avdeling. Ved avdelingene med høyere sikkerhet er det mye høyere aktivitet for betjenten. De innsatte har mange restriksjoner og er avhengige av betjentene for å gjøre alt. Alt fra å bli fulgt til lufting, få servert mat og sengeklær.
Faste betjenter fungerer i tillegg til sine vanlige rutiner som kontaktbetjenter for fangene, noe som ifølge Frid Janne er en kjempeviktig oppgave. Her foregår en kartlegging av den enkelte innsatte. Man arbeider med motivasjon for endring, og tilrettelegging i forhold til hva man ønsker vil skje når man slipper ut fra fengselet
Motivasjon og respekt
– Jeg bruker mye tid med de innsatte og jeg synes det er viktig å vise dem respekt og være real i det en sier og gjør. Ikke bare gir det respekt tilbake, men jeg mener at det også kan øke muligheten for endringen av deres atferdsmønster. Likevel er den største forskjellen at man på de mer åpne avdelingene har mye mer tid til de innsatte, og man kan gjøre motivasjonsarbeid. I mine øyne er det dette som er det mest spennende ved hele fengselsbetjentjobben, men også den mest krevende, avslutter Frid Janne alvorlig.
