LOVLIGVEGGEN

Tekst: Hanna Z. Gogstad 

Graffiti har siden 1970-tallet blitt forbundet med kriminalitet og hærverk. Disse meningene er fremdeles aktuelle i politikermiljøene her til lands. Et kunstprosjekt under Bergen Kunsthall, kalt Kommando, forsøkte på begynnelsen av 2000-tallet å åpne for dialog mellom graffitimiljøet og politikere i Bergen. ”Kommando” la fram et forslag om å overlate en av Kunsthallens vegger til graffiti for profesjonelle og amatører. Både politiet og ulike kunstnermiljø møtte forslaget med motstand. Likevel gikk forslaget gjennom. Prosjektet fikk etter hvert navnet Den femte veggen, og åpnet våren 2003. Både politikere og graffitimalere var spent på hvilke reaksjoner dette ville skape blant folket. På tross av at prosjektet ble oppfattet som kontroversielt og grensesprengende ble det godt mottatt av både unge og eldre i Bergen. Ettersom prosjektet var vellykket gikk kommunen med på en avtale med graffitimiljøet å avse en av Sentralbadets vegger til graffiti permanent. Mange har undret seg over hvor riktig det er å tillate graffiti. Ved å intervjue tre av Bergens kjente graffitimalere, skulle vi finne ut hvilke effekt de mener ”Lovligveggen” har.  

Lovligveggen i Baneveien midt i Bergen sentrum har blitt et samlepunkt for graffitimalere fra hele Bergen. Her møtes de fra ulike miljøer, konkurrerer med hverandre og lærer hverandre ulike teknikker. Christer, Zlatan og Dino er etablerte profiler innen graffitimiljøet i Bergen og har vist et stort engasjement rundt Den femte veggen, og i dag Lovligveggen. Bak fasaden har guttene mye på hjertet om temaet graffiti. Engasjementet er merkbart, og de setter lett av plass i sitt hektiske tidsskjema for å forklare oss hvilken betydning Lovligveggen har hatt for dem og resten av graffitimiljøet de ferdes i. Det er først og fremst interessant for oss å spørre hva som er positivt med å lovliggjøre graffiti på et avgrenset område? – Den sosiale aktiviteten veggen skaper har mye og si i forhold til utvikling av bedre ferdigheter, mener Zlatan bestemt. Christer er mest opptatt av at veggen er åpen for alle – hvem som helst kan bruke den. Han tillegger at veggen hovedsakelig brukes til graffitimaling, men har opplevd en eldre dame som klistret glansbilder på veggen. – Det viser jo bare at alle er velkomne!

Plasseringen av Lovligveggen har ført til at det er liv og røre i Baneveien med det samme det blir godvær. Vi går nærmere inn på hvordan Lovligveggen har påvirket selve graffitikulturen. – Det at vi har et fristed der alle parter kan treffes for å modnes er utrolig kult i seg selv. De vet om konkurranser mellom malere som har resultert i beefs, og føler at Lovligveggen har ført til det bedre og fått de til å samarbeide. Zlatan tilføyer at når man treffer andre som holder på det samme, utfyller man hverandre.  Christer skyter inn at det er viktig å være oppmerksom på at man i graffitimiljøet opererer innenfor to ulike genre: den lovlige og den ulovlige.  – Dermed får de som driver med lovlig graffiti naturlig nok størst utbytte av Lovligveggen. – De som liker å praktisere den lovlige genren har ved hjelp av Lovligveggen ført til at vi kan arbeide med det estetiske, legger Dino til.

Det viser seg at graffitimiljøet har fått anledning til å utvikle høyere kvalitet på prosjektene sine, takket være Lovligveggen. Likevel finnes det kritiske sjeler der ute. Skepsisen handler hovedsakelig om at Lovligveggen kan føre til at den ulovlige taggingen på private bygninger øker. Zlatan mener i denne sammenhengen at Lovligveggen gir graffitimalere anledning til å kunne føle seg som kunstnere, istedenfor vandaler. – Politikere ga oss respekt og tillit ved å tillate en permanent vegg der vi kan få utfolde oss, mener guttene. Dermed kan tilliten ha ført til at graffitimalerne har vokst i verdi hos mesteparten av befolkningen. Tilbakemeldingene har stort sett vært positive. – Mange har beundret engasjementet vårt for en subkultur som graffiti, de har faktisk tilbudt oss penger også! Men kommentarene er ikke alltid i like lystbetonte. Christer har selv opplevd trusler i form av vold fra forbipasserende. – Disse personene tror vi har kjennskap til de som har drevet med hærverk, sier han.

Det var kun et tidsspørsmål om når Bergen var klar for en forandring som denne. Graffitimiljøet har vokst, mens graffiti i form av hærverk har minsket. Mye tyder på at Lovligveggen har bidratt til at graffitimalere i Bergen har fått frihet til å vise seg fram, og oppnådd aksept og interesse hos flere enn før. Butikken Fillin er et produkt av utviklingen av graffitimiljøet, der malerne først og fremst kjøper utstyr, men også søker råd om hvordan de skal bli bedre. 

Guttene setter stor pris på at veggen ligger så sentralt i byen, da alle generasjoner kan påvirkes, og på en eller annen måte ta del i graffitikulturen.  Det er først og fremst Kommando som har vært pådrivere slik at prosjektet har fått positivt utfall. Zlatan, Dino og Christer har som nevnt vært aktive graffitimalere på både Den femte veggen og Lovligveggen, har derfor vært avgjørende for prosjektets levetid. – Så lenge vi får drive med det vi elsker, og attpåtil har kommunen som støttespillere, er vi mer enn lykkelig, avslutter guttene.