Trygge israelere, sultne palestinere

Er oppsettelsen av murer mellom israelske og palestinske områder den siste spikeren i kista for midtøstendiplomatiet?

Tekst: Elin Øvrebø

De robuste murene på grensen mellom Israel og palestinske områder har ført til at israelerne nå føler seg tryggere ute i gatene sine enn de gjorde tidligere. På andre siden av muren er stemningen mindre lystig. Israels sikkerhetstiltak har ført til isolasjon av de palestinske områdene der tilgangen på mat og medisin allerede er uregelmessig og fremtidsutsiktene usikre.

Retten til Det hellige land

Konflikten mellom palestinere og israelere går tilbake nesten hundre år. Allerede på slutten av 1800-tallet begynte jøder fra Europa som del av sionistbevegelsen å bosette seg i stort antall i området kalt Palestina, denne gang en del av det Ottomanske riket. Jødene viste til Bibelen – at de som Guds folk hadde rett til dette såkalt hellige området. Imidlertid var det jo allerede bosatt et arabisk folk der, palestinerne, som hadde bodd der i lange tider og selvfølgelig ikke ville flytte på seg.

Overbevist om å være Guds utvalgte folk, fortsatte den jødiske innvandringen med høyt tempo. Det tok ikke lang tid før palestinerne følte seg truet av de nye store folkeansamlingene. Jødene kom i hopetall, kjøpte opp store landområder der kun jøder kunne bosette seg og forbød bruk av palestinsk arbeidskraft i bedrifter eid av jøder. Konflikten mellom jødene og araberne viste seg å være uløselig for makthaveren Storbritannia, som til slutt overlot problemet til den nystartede organisasjonen Forente Nasjoner (FN) like etter andre verdenskrig. I 1948 var dannelsen av staten Israel et faktum, til tross for protester fra palestinerne og den øvrige arabiske verden. Dannelsen av en egen jødisk stat var å kaste bensin på konflikt-bålet og siden den gang har konflikten eskalert. Fredsforhandlinger igangsatt av blant annet FN har ikke ført fram og situasjonen er i en evig hengemyr. Særlig er det dype uenigheter hva angår partenes territorier, adgangen til deres felles hellige steder i for eksempel Jerusalem og vannressurser. På grunn av de mange brutale krigene der Israel har utvidet sitt territorium i strid med folkeretten, har mange hundre tusen palestinere måttet flykte fra hjemmene sine, og mange befinner seg nå i flyktningleierer i blant annet Libanon. Siden andre verdenskrig rammer konflikten stadig større deler av begge siders sivilbefolkning.

Bygging av murer – ikke broer

Selv om palestinske tapstall av sivile er overveldende høye i forhold til israelske, kom avgjørelsen om å bygge fysiske murer mellom israelske og palestinske områder fra israelsk side. Allerede på begynnelsen av nittitallet kom planleggingen av murene i gang i regi av daværende israelsk statsminister Yitzhak Rabin. Ifølge israelske myndigheter skulle murene fungere som rene sikkerhetstiltak som skulle beskytte sivilbefolkningen inne i Israel mot terrorisme fra palestinerne. Murer ble siden bygget rundt de palestinske områdene på Gazastripen, også mot grensen til Egypt, og Vestbredden. Etter at al-Aqsa Intifadaen begynte i år 2000 og antallet palestinske selvmordsbombere som angrep sivile inne i Israel, så israelske myndigheter behovet for forsterkning og oppgradering av murene. Flere steder har murene nå blitt bygget opp med en høyde på nærmere åtte meter med elektriske sensorer og betongbarrierer under bakken.

Muren på Vestbredden

Av murene som er satt opp, er det den som omringer Vestbredden som vekker mest oppsikt. På grunn av at Vestbredden ligger midt i Israels territorium fører dannelsen av muren til at området blir avskåret fra de palestinske områdene og resten av verden. Som følge av murens tilstedeværelse har israelske myndigheter kuttet ned på antallet kontrollposter som reduserer palestinernes individuelle bevegelsesfrihet og tilgangen på nødvendige medisinske tjenester og hjelp i Israel. For å komme inn i Israel må palestinere ha spesielle tillatelser, men dette er i så måte ingen garanti da kontrollposter kan stenges på ubestemt tid etter uroligheter. Med andre ord fører muren til at det palestinske området i realiteten blir omdannet til et eneste stort fengsel.

Det faktum at mesteparten av den israelske muren har blitt bygget innenfor de palestinske områder fører til store territorielle tap for palestinerne. I takt med antallet selvmordsbombere inne i Israel, minker også det palestinske arealet til fordel for det israelske. Offentliggjøringen av murens videre rute blir bare annonsert liten tid i forveien før byggingen og mange palestinere er dermed bekymret for hva fremtiden vil bringe.

Vestbredden er et fruktbart område der jordbruk er en viktig kilde til inntekter for palestinerne. Som følge av oppsettelsen av muren har mange bønder mistet enten deler eller sine jorder og tilgangen på vannressursene er vanskeligere, og påvirker innbyggernes levekår og økonomi i særdeles negativ retning.

Murene er stadig under konstruksjon og utvidelse, og det regnes med at den skal være ferdigstilt i 2010. Flere spekulerer i om muren viser Israels fremtidige nye landegrenser.

Mottakelsen av muren

Statistikk utført på israelsk side viser at muren på Vestbredden har redusert tilfellene av palestinsk infiltrering og antallet selvmordsbombere i Israel. Mesteparten av den israelske befolkningen (84 prosent i 2004) støtter oppføringen av murene og er overbevist om at muren og israelske soldaters aktivitet har ført til færre selvmordsangrep. Mens muren antageligvis har gjort livet tryggere for israelerne, har den gjort det vanskeligere for den palestinske befolkningen. Palestinerne ser byggingen av muren og det faktum at den forsyner seg grådig av palestinske områder som en fortsettelse og utvidelse av okkupasjonen, som går langt tilbake i tid. For dem er muren et synlig bevis på ydmykelse. Palestinske talspersoner hevder at vanskelighetene som påføres de vanlige palestinerne på sikt heller vil forverre Israels sikkerhetsproblemer snarere enn å løse dem.

FN har ved flere anledninger og gjennom resolusjoner fordømt muren der den går langt utover Israels lovlige grenser og mener at den her må rives. Muren bryter internasjonal lov og Genevekonvensjonen, og gjør dagliglivet for palestinerne mye vanskeligere, en kritikk som blant annet Røde Kors stiller seg bak.

Et synlig bevis på motstanden mot muren kan sees i graffitien som finnes på den palestinske siden av muren. I august 2005 kom for eksempel den like verdensberømte som anonyme britiske graffitikunstneren Banksy og satte sitt preg på muren med ni bilder. Ifølge kunstneren må muren på Vestbredden være «den mest ultimate aktivitetsferien en grafittiartist noen gang kan få».

«Breaking the wall»

I januar 2006 kom Hamas kom til makten ved demokratisk valg. Hamas er i utgangspunktet en militær islamistisk organisasjon, men dens ambisjoner om politisk makt gjorde at den omformet seg til et politisk parti i tidene før parlamentsvalget for to år siden. Den store palestinske støtten til et så fundamentalistisk parti som Hamas, må sees i sammenheng med den følelsen av maktesløshet de fleste palestinere sitter igjen med etter så mange tiår med krig og elendighet. Forsterkningen av murene og strengere israelsk kontroll av den jevne palestiner de siste årene kan også ha bidratt til Hamas’ store oppslutning. Til tross for at Hamas er kommet til makten gjennom demokratiske valg, ansees den fortsatt som en terrororganisasjon av USA og EU. På grunn av dette tilbakeholdt mange land i Vesten sin regelmessige økonomiske støtte til de palestinske områdene i flere måneder, noe som svekket den palestinske økonomien og kastet enda flere palestinere inn i fattigdommen. Fortsatt sliter palestinerne med etterdrønningene i økonomien. Situasjonen blir heller ikke bedre når kontrollpostene stenges i tide og utide, noe som gjør tilgangen på mat og medisiner utenfra uregelmessig og usikker.

I slutten av januar ble nøden på Gazastripen så stor at Hamas sprengte muren på grensen mellom området og Egypt for at palestinerne skulle få tak i livsnødvendig mat og medisiner. Egypt gjorde til å begynne med liten motstand, men etter samtaler med egyptiske og palestinske myndigheter ble denne inngangen til Egypt stengt 3. februar. Allerede dagen etterpå skjedde det første selvmordsangrepet inne i Israel på mer enn ett år.