Innvandrernasjonen USA

- Amerika for mine føtter!

Tekst: Elin Øvrebø

USA er fortsatt innvandringsnasjonen over alle innvandringsnasjoner, enten amerikanske myndigheter vil det eller ei. ”The American Dream” er fortsatt sprell levende for mennesker som ønsker seg bedre levekår og en lettere politisk og økonomisk hverdag. Om de kommer seg inn på lovlig eller ulovlig vis er en annen sak.

Amerikansk innvandringspolitikk

Europeerne nådde frem til det amerikanske kontinentet i 1492, ledet av Christoffer Columbus. I likhet med latinamerikanske erfaringer, førte den europeiske koloniseringen av området til utdrivingen og utrenskingen av befolkningen som allerede bodde der, indianerne. Både brutaliteter og medbrakte sykdommer fra Europa førte til at indianerne i dag kun finnes i veldig små antall. Det var forventningen om å finne gull og en sjøvei til India som brakte europeere i hopetall til kontinentet, en utvikling som skulle fortsette fram til vår tid. Gjennom såkalte ”bølger” av innvandrere har USA tatt den formen befolkningsmessig som vi kjenner i dag.

Den amerikanske innvandringspolitiske linjen har til tider vært veldig skiftende. Dette henger som regel sammen med landets økonomiske oppgangs- og nedgangstider. Eksempelvis ble innvandringen så å si stoppet opp under den økonomiske krisen på 1930-tallet. Tidligere har en også lagt restriksjoner på innvandring fra enkelte områder som fra Sør- og Øst-Europa. Etter å ha tatt imot mange politiske flyktninger som følge av de brutale militærdiktaturene i Latin-Amerika på 70- og 80-tallet, har amerikanske myndigheter de siste årene forsøkt å stramme inn landets innvandringspolitikk. Men behovet blant latinamerikanere er fortsatt stort, denne gang på grunn av den svake økonomiske utviklingen og det voksende folketallet i regionen. Dette har ført til at horder med mennesker fra spesielt nabolandet Mexico har krysset landegrensen og slått seg ned i landet ulovlig.

Ulovlig innvandring

Amerikanske myndigheter definerer en ulovlig innvandrer som den som frivillig tar seg til USA for å bosette seg der uten å følge landets innvandrings – og nasjonalitetslov. De som inntar landet uten riktige papirer, blir værende i landet etter at tillatelsen for lovlig opphold er gått ut eller tar seg inn på ulovlige måter, ansees som illegale innvandrere. De som blir tatt på fersken for dette, deporteres ut av landet. Ofte skjer dette først etter at migranten har blitt ført foran en dommer.

Det finnes ingen presise tall på antallet mennesker som har kommet seg inn i USA over grensa på ulovlig vis fra Mexico. United States Government Accountability Office regner med at ”mellom 400 000 og 700 000 ulovlige innvandrere har kommet inn i landet hvert år siden 1992”. I tillegg kommer omtrent en million mennesker som innvandrere på lovlig vis til USA hvert år. Organisasjonen Pew Hispanic Center mener at den udokumenterte befolkningen i USA ligger et sted mellom 11,5 og 12 millioner mennesker (mars 2006).

Skillevegger

Muren som skiller USA og Mexico fra hverandre er hele 3141 kilometer lang og går helt ut i Stillehavet. Amerikanske myndigheter har åpnet for at ytterligere 1125 kilometer mur kan settes opp gjennom «Secure Fence Act of 2006». Formålet med denne barrieren er å forhindre ulovlig innvandring og smugling av narkotika inn i USA fra Latin-Amerika. Nettverket av sperringer mot landegrensene er mest utbygget i de urbane strøkene, der snikingen over grensen tradisjonelt finner sted oftest. På grunn av dette søker innvandrerene nå til andre steder der stengslene er mindre. Dette bringer dem som regel til mindre gjestmilde områder for å kunne krysse grensen. Rutene gjennom Sonoraørkenen og Baboquivarifjellet i Arizona er et vågestykke som ikke reddharer bør begi seg ut på. Her ligger terrenget isolert og ubebodd de neste åtti kilometrene før en endelig kan skimte en kjørbar vei i det hele tatt. Vanskelighetene med å komme seg til USA på ulovlig vis vises igjen i oversiktstallene over døde illegale innvandrere. Bare i løpet av de siste tretten årene har rundt fem tusen menneskeliv gått tapt i kampen for å komme over den amerikanske grensa, ifølge organisasjonen Human Rights National Commission of Mexico. Mellom 1998 og 2004 var tallet så høyt som 1954 døde. Antallet døde ulovlige innvandrere har steget vesentlig siden midten av 1990-tallet. De vanligste dødsårsakene er dehydrering og heteslag som følge av ørkenvandring, drukning etter ha forsøkt å krysse elva Rio Grande, bilulykker ved tilfeller av menneskesmugling og/eller bilflukt fra grensevaktene, og død etter å ha blitt skutt av grensevaktene. I tillegg til den høye dødsstatistikken blir flere hundre tusen hvert år tatt på grensa av grensevaktene og sendt tilbake der de kom fra.

Tradisjonelt er det hovedsakelig meksikanere som prøver å ta seg over den amerikansk-meksikanske grensa, men de siste årene har også store antall mennesker fra andre latinamerikanske land slått følge.

Samtidig som den amerikanske innvandringspolitikken blir strengere, er det en markant nedgang i volden blant landets innvandrermiljøer. Dette kan henge sammen med at man for en hver pris prøver å unngå oppmerksomhet fra politiet for så å bli forvist fra landet for godt. Den vanskelige inngangen til USA gjør det også verre for innvandrerne som ikke ønsker å bli fastboende annet enn å periodevis jobbe der for å sende penger hjem til familien. Dersom disse forlater USA er sjansene små for at de klarer å komme seg inn igjen.

Latinos i USA

Tall fra år 2000 viser at det bor mer enn trettifem millioner mennesker av spansk og latinamerikansk opprinnelse i USA. Dette er hele 12,5 prosent av landets totale befolkning. Puerto Rico regnes ikke med i disse tallene. De største innvandringsgruppene kommer fra Mexico, Colombia, Argentina og Spania. Latinoene, altså befolkningen med spansk/latinamerikansk opprinnelse, er nå den største minoriteten i USA. Flesteparten av latinamerikanske innvandrere er hovedsakelig uten utdanning og er ufaglærte, og gjør det simple arbeidet amerikanere flest ikke vil gjøre innenfor byggebransjen, hotell og servering og så videre.

USAs innvandringspolitikk er klart restriktiv, men politikerne prøver også å trå forsiktig da befolkningen med latinamerikanske bakgrunn utgjør en veldig stor velgergruppe. Amerikansk innvandringspolitikk og problemet med mengden illegale innvandrere er hete og vanskelige tema under den pågående presidentvalgkampen. Frykten for økonomiske nedgangstider er stor blant amerikanerne og innvandrere får skylden for å ha tatt jobben fra dem.

Hva angår ulovlige innvandreres rettigheter, er det store uenigheter blant begge fløyer i amerikansk politikk. Generelt er det likevel republikanerne som er mest negative og konservative i sin innvandringspolitikk, noe som ikke faller i god jord blant latinoene. Demokratene har derfor stor tro på at de skal kunne kapre flest mulig av stemmene fra denne velgergruppen. Hillary Clinton er den kandidaten til Demokratene som har best grep om latinoene og hun har allerede vunnet delstatene der flertallet av befolkningen er latinamerikanerne. Nasjonale meningsmålinger viser at 63 prosent av latinoene støtter Clinton, og i California gav nærmere 70 prosent av dem sin stemme til henne i primærvalgene. Barrack Obamas frieri til den latinamerikanske befolkningen om at han blant annet skal lære seg å snakke spansk, viser seg derfor å slå dårlig an.